På Ayurveda-klinikk i Kerala
ragnhildmork@ymail.com <<>>25. September 2017
Den milde legen med de vevre hendene svarer meg på spørsmålet mitt, at antall slagrammede er dessverre høyt. Hun pakker sammen blodtrykksmåleren og sier: - Tallet på slagrammede hos oss er langt høyere enn hos dere i Vesten.
Jeg blir stille. Grubler over hva som er årsakene til dette, så utbredt det er med vegetarisk mat og lite alkoholbruk, så kan det umulig være livsstil, kan det vel? Og mørketallene, de må være enorme! Jeg lytter til at hun sier at jeg kan fint gå til Ayurvedisk massasje, men hun skriver til massøren min en beskjed om at hun må ikke massere brystområdet mitt , hvor jeg har arr etter hjerteoperasjonen.
- Men hva er årsaken til det høye tallet på antall slagrammede, da? spør jeg.
Hun setter seg tilbake i stolen, retter på brillene, før hun svarer: - Høyt blodtrykk, stillesitting, diabetes, røyking og stress. Mye stress, sier hun, og legger til: Og alder, selvsagt.
Jeg har ikke sett noen slagrammede med fysiske utslag, tenker jeg, og av en totalbefolkning på godt over en milliard mennesker er det snakk om mange, mange som har fått slag.
Jeg takker henne med et håndtrykk, og går ut og setter meg til å vente på den kvinnelige massøren på venterommet til den Ayurvediske klinikken. Jeg skal snart tilbringe en time sammen med henne. Det er tett i tett med lignende Ayurvediske klinikker i Kerala. Ayurveda er et av verdens eldste medisinske systemer, mer enn 5000 år gammelt. Det er forebygging av sykdommer som er grunnleggende for Ayurveda, og består først og fremst i å skape balanse mellom kropp og sinn. Ayurveda har vist seg å ha god effekt på stress og jag, og må jo også være bra til forebygging av slag, filosoferer jeg.
Massasje, yoga og meditasjon er en ting, men i restauranten serverer de deilig, sunn og vegetarisk mat med vekt på urter og varmt vann. Herbal water.
Men vi var ikke i India for å utelukkende være helseturister, slik brorparten av de andre som bodde på samme hotell tydeligvis var, så vi reiste også litt rundt og så oss omkring i Kerala. Vi tok en båttur på det tropiske Backwaters, opplevde fuglelivet og tok nasjonalfuglen Kingfisher nærmere i øyensyn. Vi fikk føle på stemningen i folkehavet ved solnedgangen i landsbyen Kovalam. Vi så på alle fiskebåtene i havna, og snakket om det første norske bistandsprosjektet som gjaldt fiske i Kerala. Og så smakte vi verdens beste fisk. Det er nettopp ved denne fiskerestauranten vi sitter, og jeg har nettopp fått spørsmålet om jeg kan tenke meg å reise tilbake til India:
- Så absolutt, sier jeg, men kanskje til Dehli og Taj Mahal i nord.
Jeg ser utover havet, og tenker at jammen er jeg heldig som får oppleve det her.
