GI ALDRI OPP – DET BLIR BEDRE

Epilepsianfallet

ragnhildmork@ymail.com <<>>

11. February 2015

Fysioterapeuten kommer hvitkledt, lys og fager inn til meg etter frokost.

Gledesstrålende spør jeg henne om noe, kanskje det er hvordan hun har hatt det i helgen, eller hvordan det var på det kurset på fredag som hun har vært på, jeg husker ikke.

Brått føler jeg meg uvel, tar ned sengeryggen og forsvinner inn i et mørke. En kort stund, 15 sekunder eller der omkring, er jeg borte.

Besvimer.

Det  hele må ha sett ganske nifst ut,  for fysioterapeuten ringer på en sykepleier. Det tar åpenbart tid før en sykepleier kommer. Fysioterapeuten trenger hjelp nå, umiddelbart, og springer ut i gangen for å finne hjelp.

Da jeg kommer til meg selv,  er fysioterapeuten ikke lenger alene.

Jeg forstår i en kort stund ikke hvor jeg er og jeg kjenner ikke henne igjen.  Tenk, jeg kjenner ikke fysioterapeuten igjen!

Det er en lite morsom opplevelse, som aller mest minner meg om hvordan det føltes da jeg gråt meg bort som barn, da jeg besvimte fordi jeg ikke trakk inn luft når jeg hylgråt, hvordan jeg våknet opp og hvor sløv og døsig jeg var i etterkant.

Nå har jeg har fått mitt livs første og eneste epilepsianfall.

Jeg blir sendt til den ene og andre av store medisinske undersøkelser. Er stadig  på full fart rullende i sengen, blir skjøvet fremover av en pleier, gjennom gangene.

Til hjertemedisin, der jeg blir undersøkt. Videre til hjernemedisinsk, det heter sikkert ikke det, men de gjør uansett EKG og MR-fotografering av hjernen.

Jeg er romvesenet ET, innbiller jeg meg, med alle elektrodene sykepleierne fester til hodebunnen min før jeg skal ta EKG. Det er eplepisianfallet som nødvendiggjør EKG. Selvsagt er det epilepsianfallet.

EKG er en måling av elektronisk aktivitet slik de hvitkledde skal få informasjon om omfanget av skaden i hjernen. Et tyvetalls ledninger rundt omkring på hodet blir koplet til en liten boks, som igjen blir koplet til en datamaskin.  Det gjør ikke vondt, men jeg blir irritert er på all gelen de smører på hodet mitt.

Det  påskynder en hårvask, og jeg som gikk gjennom dusjhelvetet med påfølgende soving i går.

Hårvask er definert ikke en av ukas favoritter. Jeg blir så sliten, så sliten av det.

Men uansett mange og store undersøkelser: Legene ønsker å finne ut om ytterligere noen endorkardittjævler har løsnet fra hjertet, tatt veien mot hjernen og utløst nok et slag.

Jeg venter spent på resultatet.