GI ALDRI OPP – DET BLIR BEDRE

Et sårt savn etter deg

ragnhildmork@ymail.com <<>>

15. January 2020

Det sterke lyset, som er typisk for landene her sør i Europa, blekner. Det er som om hele verden stanser opp og lyden stilner av, bare for et sekund. Jeg står og lager middag, stille lyttende til Billie Holidays musikk, men brått stivner jeg. En sval bris blåser innom kjøkkenet, kjølig avslappende. Den tar seg opp langs ryggraden min, gir meg frysninger og får meg til å stanse opp. Det var deg, var det ikke?  Du som tok avskjed? Du som var bare 48 år og måtte gi slipp?

Du skulle etter planen ha vært her med meg nå.  Spist god spansk mat, slikket sol og lyttet til Atlanterhavets bølger.

Men slik gikk det ikke.

Vi har årevis med historie sammen, du og jeg. Du masserte mine føtter da jeg lå på Ullevål etter å ha fått slag. Jeg var din forlover. Du på din side åpnet huset ditt for meg og kjærestemannen, da vi var på bryllupsreise i Kenya..

I august  var du optimistisk. Da fortalte du at det var så deilig å gå den fjellturen i Telemark, for kroppen fungerte nesten som normalt.

Jeg smilte! Tommel opp, og jeg heiet!

I  oktober var ikke nyhetene fullt så positive.

Det siste du sa til meg, da vi var innom deg for å ta farvel, det var like før jul før vi dro hit til Kanariøyene, og da var du var bestemt:

-       Du skal lære spansk.

Da greidde du utrolig nok å finne energi og se meg og mine behov. Jeg gjør som du har bedt meg om. Hola! Mucho Gusto! Hei! Kjekt å se deg! Så langt har jeg kommet nå Mye lengre skal det bli.

Jeg kommer til å savne deg. Enormt.

I morgen reiser jeg med fly tilbake til Oslo og din begravelse.