Muskelminne
ragnhildmork@ymail.com <<>>7. December 2021
-Du kjenner til teorien om muskelminne, sier min personlige trener (PT), med den lyse luggen og de himmelblå øynene. Jeg har time med ham. Det er vinterkaldt ute, men deilig varmt inne i treningssenteret.
-Nei? svarer jeg spørrende.
Forrige uke, da jeg var her på treningssenteret, greide jeg knapt å gå og min PT måtte følge meg til garderobedøra. Jeg hadde vansker med å løfte føttene og betydelige balanseproblemer. Med tårer i øynene sa jeg til ham:
- Jeg føler meg satt tilbake med femten år. Da var jeg så dårlig til beins som jeg er nå. Jeg orker ikke tanken på all den treningen som kanskje skal til.
Nå, en uke senere, var jeg betraktelig bedre. Balansen var bedre og jeg var tryggere, slik jeg ikke trengte ham til å følge meg til garderobedøra. Jeg var likevel langt unna den jeg var før jeg brekte ankelen i juni.
-Teorien om muskelminne sier at det er lettere å utføre muskelarbeid selv om man ikke har utført øvelsen på en stund. Det er som om musklene «husker», sier min PT. Tenk på det, du.
Et blidt smil brer seg over hele meg når jeg full av optimisme går mot utgangsdøren etter treningstimen.
Flere uker senere befinner jeg meg på Kanariøyene.
I uke etter uke går jeg morgentur, fremdeles glad og optimistisk over teorien om muskelminne. Jeg legger inn mange høydemeter, for det gir meg puls og jeg blir andpusten. Når jeg kommer hjem etter å ha gått morgentur, står styrkeøvelser for tur, som han har sendt med min PT.
Jeg sender han en video av meg og hvordan jeg er blitt. Den syner stor fremgang fra da jeg med tårer i øynene sa til ham at jeg følte meg satt tilbake med 15 år.
-Se der, ja, skikkelig tempo! svarer han.
Det er enda to uker til jeg og vi skal hjem. To uker til på denne herlige helsefarmen. To uker til å bli enda noe bedre enn det jeg er i dag.
