GI ALDRI OPP – DET BLIR BEDRE

Historien om en ung mann og fire hjerneslag

ragnhildmork@ymail.com <<>>

21. February 2019

- Jeg trodde at norsk helsepersonell visste hva alle symptomene var på et hjerneslag.

Jeg er sint, kjære Brattvåg. Jeg er illsint rasende. En ung mann på bare 28 år, bosatt mellom fjellene og havet i nordvest, hadde klare symptomer på hjerneslag. Hele syv timer tok det før han kom inn til fotografering av hjernen ved Ålesund Sykehus. Det kunne og burde tatt 45 minutter. Hvert sekund teller. Ambulansetjenesten sviktet. Fastlegen ved Haram Legekontor sviktet. Det kunne ha vært meg, for jeg er selv født og oppvokst i Brattvåg. Dette er hva som skjedde.

Klokka er litt over syv denne morgenen i januar, rett over nyttår.  Du er uvel. Samboeren din har nettopp gått på jobb og du er alene. Du føler deg kvalm. Vil kaste opp. Vil sove. Det er noe som ikke stemmer.

Du ringer til en venninne, litt yngre enn deg selv. Forteller at noe føles galt, og spør om hun vil komme over.

Like etter står hun der, livredd. Hun vet ikke hva hun skal gjøre når du vil legge deg og sove, samtidig som du kaster opp. Det er vanskelig å forstå hva du prøver å si. Dette er imidlertid tegn på at du er rammet av hjerneslag. I desperasjon ringer hun sin sjef, som sier til den unge og lett hysteriske 23-åringen:

-       Ring 113.

Så langt, så bra. Både venninnen og hennes sjef opptrådte helt etter boken.

En gul ambulanse kommer etter få minutter. Den har akkurat fått ordene fra hjernslagskampanjen LØFTE, SMILE, PRATE  limt opp på bilsiden, slik alle ambulansene i landet har. HVERT SEKUND TELLER.

For hvert sekund teller.

Tre unge, kvinnelige ambulanseansatte kommer inn til deg. De var litt usikre, sier kildene.

Etter å ha vurdert deg, og snakket fram og tilbake, blir du båret inn i den gule ambulansen. Klokka blir nesten åtte.

Og hvor går veien? Med blålys i full fart til Ålesund Sykehus, som ligger en halv time rask bilkjøring unna? Men nei. Her skjer den første store feilen. Ambulansepersonalet velger å oppsøke din fastlege ved Haram Legekontor i Brattvåg. 

Klokka er blitt noen minutter over åtte denne morgenen, da ambulansen kommer kjørende inn til Haram Legekontor. Der får dere beskjed om å vente. Fastlegen er ikke kommet på jobb enda. I en time venter dere på fastlegen før legen endelig kommer. Imens så dør tusenvis av dine hjerneceller. Den gyldne timen er i ferd med å ebbe ut.

Du på din side greier ikke stå på beina, men ligger på en båre som ambulansefolkene bærer inn på legens kontor. Du kan ikke gjøre rede for deg. Du greier ikke å en gang å få fram hva som er ditt personnummer.

Legen mistenker rus. Lukter på deg, lukter etter eimen av alkohol. Men der var ingen lukt etter alkohol. Så kanskje var det narkotika? Det var den andre grove feilen som ble gjort.

En vanlig menigmann kunne vi ha ventet et slikt svar som rus av, men for guds skyld: Ikke en lege. Men du er jo bare 28 år, vil noen hevde, langt yngre enn det de fleste slagrammede er. Men, det er mange slagrammede i ung alder, langt flere enn vi liker å tro.  

Legen kunne ikke gjøre noe mer for deg, så ambulansen kjører mot Ålesund med deg på båre.

Ved Ålesund Sykehus blir du liggende på mottaket en god stund. Dette er den tredje feilen som skjer. For hadde 113-ambulansen kommet med blålys og for full fart, hadde akuttmottaket stått klare til å ta imot deg. Hvert sekund teller. Men ikke når du kommer fra fastlegen, med anelse om rus. 

Til slutt, syv timer etter at du hadde taleproblemer, ville kaste opp og sove, så blir du endelig sendt inn til fotografering av hjernen, CT. Resultatet viser at du har hatt hele fire slag. Og derfra er det grei skuring og helse-Norge er på sitt beste. Etter litt tid, står der en luftambulanse klar, som vil ta deg fra Vigra Ålesund flyplass til Trondheim. Du var i de beste hender.

Og hvorfor skriver jeg dette? Jo, en skulle forvente at alt helsepersonell, inkludert både ambulansepersonale og de hvitkledte fastlegene, kunne alle symptomer på hjerneslag. Og da mener jeg ikke bare de vanlige symptomene, men også symptomer som synsforstyrrelser, akutt ekstremhodepine, kvalme og oppkast. At en vil sove og har problemer med å gjøre rede for seg, er noe mange av oss slagrammede har opplevd i slagøyeblikket.

Jeg trodde faktisk norsk helsepersonell visste hva alle symptomene på hjerneslag er.

Historien viser imidlertid, og dessverre, at sånn er det ikke. Ved hjerneslag er tidsfaktoren kritisk. Hjerneceller som ikke får blodtilførsel dør etter rundt fem minutter.

Sju timer før du ble sendt til CT.

Fy faen.

 

PS. Informasjonen gis med familiens godkjenning. Jeg kjenner bare familiens versjon av historien. DS