Et løvedrap i Masai Mara
ragnhildmork@ymail.com <<>>28. November 2017
Vi har kjørt rundt med guiden Manfred med Norge-lue i snart en time, ventende på at hunnløven skal angripende en av de tusenvis av antiloper som går rundt på savannen. Det er blitt mørkt nå.
Manfred er av de stolte og modige krigerne Masaiene, han har to koner og seks barn. Han tror ikke han kommer til å gifte seg for tredje gang, det hadde han avslørt da vi hadde pratet med ham kvelden i forveien. Nok et ekteskap ville bli for dyrt. Selv var han et resultat av ett av farens fem ekteskap, og var en av 37 søsken.
Stillferdig, da jeg for første gang skulle inn i jeepen hans, hadde han spurt meg hva det var som var galt med beinet mitt.
– Slag, svarte jeg, men det er lenge siden nå. Snart 13 år.
-I am sorry, svarte han.
Siden da hadde han tatt en kasse til meg, slik jeg kan komme meg inn og ut av jeepen.
Vi snakker ikke mer om at jeg har fått slag.
På denne turen har vi alt sett sebraer, elefanter, bøfler og en leopard.
Men det var før mørket falt på.
Da ser vi henne: Hunnløven står stille, som en fuglehund i stand i en jaktsituasjon. 50 meter foran løven leker to antiloper. De aner fred og ingen fare, og værer ikke hvilken livsfare de befinner seg i. Hun har sett seg ut den ene av antilopene.
Angrepet kommer lynraskt: Hunnløven bykser i et rasende tempo fram og setter tennene i halsen på den ene antilopen. Det gikk så fort at jeg nesten ikke fikk det med meg. Den uheldige antilopen som bare for et øyeblikk siden danset rundt på savannen. Hun holder henne fast som i et skrutak. Holder, bare venter på at den skal dø. Vi hører bare hvordan løven er andpusten, puster inn og ut, og hvordan livet ebber ut av antilopen. Bortsett fra løvens pust, er det helt stille på savannen.
At vi sitter i en bil bare tre meter fra løven, enser hun ikke. Hun er sulten. Ifølge Manfred har hun ikke spist noe på to døgn, og nå skal hun endelig få seg noe mat. Hun begynner på antilopens bakparti. Vi kan høre hvordan hun spiser antilopekjøtt og slurper i seg blod.
Det var et sterkt øyeblikk.
Men kan, som meg, ta en tur på safari? Rett skal være rett, Kenya er ikke det landet som er best tilrettelagt for funksjonshemmede, men safari er ingen dårlig reiseform hvis du har et handikapp. Reisen til og fra Masai Mara kan tas i små propellfly av typen Cesna, men det anbefales å ta bil inn og ut av safariområdet. En stor del av selve safarien tilbringes i jeep.
Det er en relativ god adgang til teltet. Campen Eagle View er vanskeligere hvis man har rullestol, men Basecamp er fint tilrettelagt for rullestolbrukere. Men sjekk ut på forhånd om de har safarijeeper og telt for deg med særlige behov.
Kanskje er det deg som besøker Masai Mara neste gang?
