GI ALDRI OPP – DET BLIR BEDRE

Livssorg

ragnhildmork@ymail.com <<>>

4. September 2020

Foto: Pelle Knudsen.

Jeg trente og trente den gang for 15 år siden, da jeg fikk det alvorlige hjerneslaget, som satte meg tilbake til start. Jeg skulle bli helt frisk og komme tilbake i jobb før jul, trodde jeg. Nå har to psykologer, Jannette Røseth og Emmeline Krogh Werner, lansert et begrep for det jeg etter hvert opplevde. Livssorg.

De har skrevet selvhjelpsboken «Livssorg. Når livet ikke ble slik du hadde tenkt.» I bokas forord skriver de to:

«Vi trenger å anerkjenne at sorg handler om mye mer enn liv og død. Flere vi møter har etter store livsbelastninger fått beskjed om at de har en depresjon, men mange har gjerne ikke en slik diagnose. Vi mener at disse menneskene strever med sorg.»

Etter å ha blitt operert, begynte jeg opptreningen og trente på å snakke, trente på å bruke armen, trente på å gå. Det gikk fremover, inntil en dag. Da skjønte jeg at jeg kom aldri til å bli som før. Livet var forandret.

Jeg opplevde livssorg. Og etter flere år fikk hjelp av en psykiater til å sette ord på de konsekvenser jeg opplevde at slaget tok fra meg.

«Vi ønsker at du skal kunne kjenne deg igjen, få satt ord på hvordan det er å være deg, og sakte men sikkert finne deg selv igjen, eller bli kjent med den nye.»

De to psykologenes mål er at du skal leve best mulig til tross for livssorgen. Sorgen skal ta plass, men ikke mer enn nødvendig. Den skal ikke være til hinder for et godt liv, men den skal få lov til å være en del av livet.

Livssorg. De to psykologene ga meg begrepet.

Det er et trist, presist, men vakkert ord.