GI ALDRI OPP – DET BLIR BEDRE

På sykkel i Kongens By

ragnhildmork@ymail.com <<>>

2. August 2017

Vi er ferdige med lunsjen, og gjør oss klar for neste etappe.

- Vi leier sykkel med vogn! nærmest roper han gledesstrålende over å ha fått ideen. Vi er i København, og det er sent i juli, sol og sommer. Jeg og kjæresten min har snakket om hvordan jeg på lettest måte kan få oppleve byen, da han kommer opp med ideen om sykkel med vogn foran, sånn jeg kan sitte i. Og det er en god ide!

København er en by for syklister, alle sykler her. Byen er godt utbygd for de syklende og terrenget er flatt. Han går foran meg bortover gata, og er så ivrig at han nærmest drar meg inn i butikken for sykkelutleie, en av mange i København, som ligger på hjørnet for der vi bor.

 – Vi skal leie en Christianiasykkel! sier han ivrig til den muslimske ekspeditøren.

Og sykkel blir det! Like etter sitter jeg godt plassert på setet i vogna foran. Jeg er glad jeg har en hånd å holde i da jeg skulle kravle meg på plass i vognen. Men nå er jeg på plass, litt vagling til tross, og sitter ganske så bekvemt.

-  Jeg vil se den lille havfrue, roper han ned til meg, der han tråkker i vei ut i trafikken.

Og utover Strandveien mot den lille havfrue går det. Den københavnske bytrafikken med småbiler og turistbusser dundrer forbi oss, men vi har en brei og fin sykkelvei som vi tar oss fram på.

Og inspisering avden lille havfrue blir det, der hun liten sitter på en stein i fjorden.

Marmor fra Tranby i Kongens by

På veien tilbake fra havfruen til byen, stanser vi ved slottsplassen, Amalienborg. Jeg vil veldig gjerne se på Marmorkirken, som jeg nå etter jeg har flyttet til Tranby som ligger mellom Oslo og Drammen, har fått et annet forhold til på grunn av marmoren, fra Tranby faktisk. Den kalles Gjellebæk-marmor.

Under Kong Frederik V, midt på 1700-tallet, begynte arbeidet med å bygge den storstilte kirken, og den skulle dekkes med marmor fra Tranby! Opp mot 100 mann arbeidet den gang på Tranby for å hente ut marmor i store mengder. Selv visste jeg ingenting om dette med Tranby og Marmorkirken, før jeg for ett år siden opplevde Frederik Vs obelisk. Den ble reist til ære for Frederik V, da han besøkte Tranby i 1748.

-       Fascinerende! utbryter jeg da jeg kikker opp på den storslåtte kirken.

Christianiasykkel med elektrisitet?

Jeg har vært i København flere ganger før, jeg har til og med bodd i Kongens by, så jeg insisterer på at vi skal spise lunsj nede i havnekvarteret Kongens Nyhavn. Det er så hyggelig å sitte ved sjøen og ta inn synet av de flere hundre år gamle husene som er bygd her. Vi ruller inn til Nyhavn, der det kryr av turister, men sultne som vi er, får vi både rugbrød og sild med ”en lille” snaps til.

Etter en times tid, ruller vi videre. Innom de hasjdyrkende i det forslitte Christiania, langt utover Amager mot flyplassen, og tilbake til Hovedbanegården. En tur til Calsbergområdet blir det tid til, men da var både sykkelhelten sliten og jeg er trøtt.  - Tenk alt jeg har fått sett, og gjensett av København, takket være en sprek kjæreste og Christianiasykkelen, tenker en fornøyd meg.

-  En slik sykkel hadde vært tipp-topp å ha i Norge også, men med elektrisitet på grunn av bakkene på Tranby, sier kjæresten min ivrig. Tenk alle stedene vi kunne ha syklet til!

-  En elektrisk sykkel med vogn,  jo, kanskje det, humrer jeg.