GI ALDRI OPP – DET BLIR BEDRE
23. January 2015
Jeg flytter fra overvåkingen på Hjertemedisinsk til Infeksjonsmedisinsk avdeling. Legene er fornøyde med at hjertefunksjonen er stabilisert, - og lettet over at de slipper å operere i denne situasjonen, sier de til eldstebroren min.
Jeg befinner meg stadig i en glassboble, men jeg forstår at det ikke lenger er overhengende fare for at jeg skal dø siden de flytter meg til en annen avdeling.
På mitt vis har jeg uttrykt ønske om hårvask siden lørdag. Jeg har prøvd tørrvask, men synes ikke det virker noe særlig. Håret forblir like fett. Derfor tar sykepleieren meg opp for å dusje.
Det er et sjokk.
Hun må løfte meg oppi rullestolen. Jeg kan knapt sitte, og plutselig kommer smerten. Jeg har vondt overalt. På badet ser jeg for første gang mitt eget speilbilde. Jeg stirrer på bildet i speilet, og gisper:
- Er det virkelig meg?
Jeg kjenner knapt igjen meg selv.
Hele høyre side av ansiktet er falt ned.